Feiringen kommer fra legenden rund helgen Martin fra Tours. Mest kjent er vel historien om den kalde vinterdagen i 334 der ridderen Martin red forbi en sultende og iskald tigger. Han kuttet kappen sin i to og ga den ene halvdelen til tiggeren, slik at han ikke skulle fryse i hjel. I løpet av natten dukket tiggeren opp for ham i en drøm og åpenbarte seg for å være Jesus. Martin ble biskop noen år senere og til slutt en helgen. Når han døde 11. november 397 ble denne datoen navnedagen til St. Martin (Martinsdag).
Tradisjonen med parader med lykter og lanterne stammer fra hendelsen at han ble fraktet i en lys prosesjon tilbake til Tours med en båt, før begravelsen. I mange områder i Tyskland går barna derfor med lanterner og synger sanger til ære for St. Martin den 11. november.
Samtidig er det også avkjedsfest til solen - når høsten kommer med storm, kulde og mørket – gjelder å ta noe av sommerens lys med inn i mørketiden.
Vi tenner vårt eget indre lys – og våkner opp i tankene. Vintermørket kan lett påvirke sjel og sinn, men ett lite indre lys og litt omtanke for våre medmennesker hjelper oss fremover i tiden før sola kommer tilbake.
