Rundt 2. februar, 40 dager etter juleaften feiret keltene en gang Imbolc - slutten av vinteren og lysets retur. I dag kaller vi dagen "Lysmesse", eller Kyndelsmesse og er markert med en tre i primstaven, som nesten ser ut som en lysestake. Denne dagen kan man vente hardt vær, men mildvær er et godt tegn. har ikke vært helligdag hos oss siden 1770 . Vårfesten ble viet av Keltene til gudinne Brigid. Hun regnes som bærer av lyset (brud = lys) og lyser oss slik at vi kan finne visjoner og drømmer i oss for å kunne følge dem. Hun oppfordrer oss til å gi, ta imot og nære kjærligheten. Hun gir oss styrke til å frigjøre oss fra gammel ballast slik...
Feiringen kommer fra legenden rund helgen Martin fra Tours. Mest kjent er vel historien om den kalde vinterdagen i 334 der ridderen Martin red forbi en sultende og iskald tigger. Han kuttet kappen sin i to og ga den ene halvdelen til tiggeren, slik at han ikke skulle fryse i hjel. I løpet av natten dukket tiggeren opp for ham i en drøm og åpenbarte seg for å være Jesus. Martin ble biskop noen år senere og til slutt en helgen. Når han døde 11. november 397 ble denne datoen navnedagen til St. Martin (Martinsdag). Tradisjonen med parader med lykter og lanterne stammer fra hendelsen at han ble fraktet i en lys prosesjon tilbake til Tours med en båt, før begravelsen. I...
I de fleste Waldorffamilier lever tradisjonen med årstidsbord. Dette "bordet" - som kan være en plass i bokhyllen, viduskarmen, på toppen på en kommode, eller en del av spisebordet - er plassert godt synlig i rommet og billedliggjør den kvalitative stemningen som årstiden eller høytiden til enhver tid representerer.
Vakre tøystykker skifter farge etter årstidene. På bordet er det bygget opp "landskap" eller elementer av det naturen til enhver tid har å by på. Et vakkert bilde av et årstidstema finnes ofte på eller ved bordet. Denne lille årstidsscenen fungerer som et rolig punkt i barnets tilværelse og viser året eller den aktuelle høytiden i skiftende bilder.
