Rundt 2. februar, 40 dager etter juleaften feiret keltene en gang Imbolc - slutten av vinteren og lysets retur.
I dag kaller vi dagen "Lysmesse", eller Kyndelsmesse og er markert med en tre i primstaven, som nesten ser ut som en lysestake. Denne dagen kan man vente hardt vær, men mildvær er et godt tegn. har ikke vært helligdag hos oss siden 1770 .
Vårfesten ble viet av Keltene til gudinne Brigid. Hun regnes som bærer av lyset (brud = lys) og lyser oss slik at vi kan finne visjoner og drømmer i oss for å kunne følge dem. Hun oppfordrer oss til å gi, ta imot og nære kjærligheten. Hun gir oss styrke til å frigjøre oss fra gammel ballast slik at det nye kan bli født ut av det gamle.
På Imbolc er det viktig å finne visjonen for det nye året. I fortiden ble denne dagen ansett som bondens nyttårsdag. Lysestaken ble bæret fra gård til gård, ildstedene ble tent og nyttårshilsen brakt. Fra denne dagen av igjen arbeidet håndverkerne bare i dagslys. Mange steder var det tradisjon å hilse på solen med deilige gaver. Der hvor solens første solstrålen falt, ble det spredt ut et duk med brød og bacon slik at solen kunne styrke seg på det.
I løpet av natten på Imbolc er det fortsatt tradisjon hos noen å henge hvite silkebånd med små bjeller utenfor vinduene. Slik at lysgudinne Brigid kan vie de på hennes reisen. Andre filter små "snøklokker" og går gjennom hagen for å vekke naturen.
Hvordan dere kan lage en slik filtet blomsterklokke, finner dere her hos Amselle.de
(på tysk, men blider forklarer egentlig alt) - trykk på bilde
